Erteblomster er usedvanlig godt egnet for buketter. Herlige farger og form, men mest av alt en nydelig myk duft. De kan stå alene, eller sammen med andre blomster, og jo mer du klipper og tar inn, jo flere blomster blir det ute, så her er det ikke nødvendig å spare.

Jeg har laget mange små enkle buketter og gitt vekk til familie, venner og naboer, og jeg har laget noen mer komplekse med blanding av erteblomster og andre blomster. Bildene her viser bare noen av sommerens buketter, håper de kan inspirere :)

Erteblomster er veldig greie å så. De kan sås rett ut i hagen når det er frostfritt, eller innendørs fra mars-april. Erteblomstfrø får du i alle gartneri og nettbutikker som selger frø, eller du kan sanke frø i egen hage. Dersom du sanker frøene selv så blir ikke barna makne til moren, men frø du kjøper har naturligvis den farge og fasong som oppgis.
Det er som sagt enkelt å så erteblomster, men om jeg bare husker på det så planlegger jeg å kjøre et erteblomstkurs til våren, så kan dere som er frønoviser så sammen med meg :) (Minn meg gjerne på det…)

Lathyrus 'Matucana'

Lathyrus 'Black Knight'

Erteblomstene i disse bukettene ble sådd fra restene av et knippe frøposer jeg kjøpte inn for tre år siden for å ha erteblomster til bryllupet. Festen sto på barndomsgården, og jeg sådde erteblomster og fordrev inne i den bitte lille byleiligheten vi bodde i da. Alternativ gardin kan man si, både jeg og erteblomstene synes det var kjekt når de kunne få flytte ut på landet…

Planen var å ha duftende krukker ved sitteplassene, men været var ikke samarbeidsvillig så blomstringen ble forsinket (det var for kaldt ukene før). Så ble frøene liggende, men i år ble de sådd. Litt lat var jeg dog så jeg brøy meg ikke med å skrive navnlapper på alt, derfor er det kun tre av disse jeg kan fortelle dere navnene på, men disse tre er til gjengjeld tre av favorittene. ‘Matucana’, ‘Black Knight’ og ‘White Supreme’, alle tre dufter masse. ‘White Supreme’ utmerker seg med eksepsjonelt lange blomsterstilker, noe som jo gjør den enklere å bruke i blanda buketter.

Tre gi-bort-buketter. Enkelt og raskt å klippe, veldig hyggelig å gi bort, det har blitt noen slike i sommer :)

Lathyrus 'White Supreme', Dahlia 'Sakura Fubuki', oxalis, hosta og heucherablader og rød kløver.

Erteblomstene blomstrer fortsatt flittig, litt sutrete av alt augustregnet ble de, men bare sola får varme litt noen dager nå så blir det full flor igjen :)
Hurra for erteblomstene, heretter skal min hage aldri være uten!

Del

Klematisen ‘Multi Blue’ har en flott overraskelse, den lager herlige bustetroll. Blomsten har store vakre blå-lilla kronblader, men når disse faller av så blir midten av blomsten stående igjen, leeeenge (over en måned). Dermed blir blomstringen overraskende lang, for disse bustehodene er jo minst like dekorative som som når de har kronbladene på.
En favorittklematis dette, rett og slett :)

Fakta:
• Klatrepante, må bindes opp ettersom den ikke er så flink til å klatre selvstendig.
• Høyde: 185-250cm
• Blomsten blir hos meg ca 10cm, bustehodet ca 6 cm
• Blomstrer her (Oslo) fra start juni.
• Den kan remontere (blomstre to ganger).
• Blomstrer på både ny og gammel ved (dvs tåler beskjæring og nedfrysing).
• Merket med herdighetssone H4
• Beskrevet som en frisk klematis.
• Sport av ‘President’, funnet 1984.

Del

Vel, basert på hva jeg ser brukt på bygninger i bymiljø så ser det da slik ut, i sterk konkurranse med villvin.

Og det er gode grunner til at pipeholurt er mye brukt. Den er lite kravstor, har ikke sugekopper eller klatretråder som kan ødelegge bygningen, vokser relativt hurtig og har store dekorative blader.
Pipeholurt står registrert med herdighetssone H5, tåler skygge men vokser raskest med sol. Den kan bli 10 meter høy og bladene kan bli opp til 30cm. Det skal ta noen år før den er etablert, men så vokser den raskt.

Bildene er tatt i bakgården her jeg nå bor mens vi pusser opp. Her skinner jammen solen nå, håper den viser sitt blide åsyn til deg og, god helg!

Del

Jeg skal prøve meg på noe nytt i år, en serie hvor jeg i tur og orden beskriver alle planter jeg sår, og hvordan jeg sår og steller de. Først ut er, (som alltid), blodbeger.

Skal du så såpass tidlig som dette så må du ha ekstralys mm. For de av dere som ikke allerede har erfaring med dette så kommer det en bloggpost om en uke (trolig), men du kan gjerne stille spørsmål i kommentarfeltet så jeg veit hva folk lurer på.

Blodbeger, Rhodochiton atrosanguineum, er en fantastisk vakker og en av de plantene jeg bare ikke kan være uten.

Dette er ikke en vanlig plante på hagesenteret, men blant kjennere er den høyt skattet. Jeg fikk dilla på den via forumet hagegal, hvor den er meget populær, og jeg ser den ofte i bakgrunnen på hageprogram og fotoreportasjer. De senere årene har blodbeger blitt vanligere, men den billigste, (for den er dyr i handel) måten å skaffe seg blodbeger på er ved å så selv.

Blodbeger er en klatre- slyngplante som trives like godt med å klatre opp som ved å henge. Den danner lange ranker (opp til fire meter) og disse klenger seg til annet ved å slynge bladene rundt.
Vokser sakte i starten så det er viktig å så den tidlig, helst nå i januar. Blir så gradvis større utover sesongen og er finest på sensommer-høst.

Blomstene er meget dekorative og består av en rosa klokke som etterhvert får en lilla trompet (selve blomsten). Trompeten faller etter en tid av, men den rosa klokken holder seg dekorativ i lang tid etterpå. Kan blomstre etter fire måneder, men skikkelig sving på det blir det ikke før planten har fått en viss størrelse. Blomstrer helt til frosten tar den.

bloggposten fortsetter,

Blodbeger er egentlig flerårig men tåler ikke frost og må derfor oppbevares inne på vinteren. Gjør du det så kan du ta stiklinger på våren, jeg velger heller å så nye hvert år.

Flott i ampel, flott på klatrestativ. Trives best i sol, ikke så glad i vind (visstnok, har ikke sammenlignet). Bør vannes og gjødsles jevnlig for ettersom den har stor bladmasse så vil den tørke ut fort.

Miamaria/Marian har skrevet en guide til å så og stelle blodbeger, den finner du her. Den er så god at jeg ikke ser noen grunn til å skrive mer om det her. Blodbeger er kjent for å være litt vrien, men jeg har ikke egentlig hatt problemer med den med unntak av et år jeg ikke fikk spiring, trolig dårlige frø. Følg guiden så lykkes du nok. (prikling av blodbeger er demonstrert i denne video)

Frø får du kjøpt i nettbutikker og velasorterte hagesenter. Men de er nokså dyre (få i posen) og hjemmeavlede frø er akkurat like gode så om du kjenner noen med blodbeger så spør de om du kan få bytte til deg noen.

Del

Klematis er en vakker og variert klatreplante. Det er en av de vanligste klatreplantene i norske hager og det finnes klematis selv for de kaldeste klimasonene. Et potensiale for kraftig vekst og overdådig blomstring i alle farger du kan tenke deg, og med høyst variert blomsterform. Jeg har stor sans for Klematis og planlegger å kle en hel masse av gjerdet med herligheten, både småblomstrede hvite som danner en sky, klokkeformede som nikker i vinden og store mørke fløyelsfargede som suger deg inn.

Boken Klematis er skrevet av Flemming Hansen som er dansk. Den er oversatt til norsk og innholdet er omarbeidet slik at rådene er tilpasset norske forhold. Faglig ansvarlig for norsk utgave er Berit Østby. Norsk utgave er utgitt i 2009 på Cappelen Damm. Boken er på 124 sider, har et enkelt språk og et ryddig oppsett. Raust med bilder.

Inneholder:
Boken setter seg fore å være en komplett guide til klematis. Den forklarer hvordan den skal plantes og stelles, hvordan den skal beskjæres og har en seksjon om egnede klatrestativ. Du lærer å formere klematis, og du inspireres til å bruke blomster og frøstender i buketter. Sykdom og skadedyr beskrives og det gis råd for hva man bør gjøre det et eventuelt angrep. De ulike typene klematis er forklart, historie og plantefakta er inkludert, og ikke minst så er det en seksjon hvor et utvalg planter beskrives i detalj. Som undertittelen lover så er det også et eget kapittel over andre klatrevekster for hagen.

Lettfattelig fakta:
Bokens styrke ligger i mine øyne i at den makter på en liketil måte formidle hvordan du kan lykkes med dine klematis, helt fra innkjøp til planting, stell og sykdomspleie, og beskjæring og formering. For en novise som meg så var det veldig informativt, og jeg vil tro at også de med middels dille på klematis vil finne interessant stoff.

Kapittelet om omtalte planter:
Som sagt så er det et kapittel hvor ca 80 klematis beskrives. Jeg var spesielt interessert i dette kapittelet ettersom vi planlegger å bruke endel klematis her når alle de nye gjerdene er oppe, men jeg ble skuffet: Informasjonen som gis er god, utvalg og oppsett burde vært bedre.

Det største problemet er at boken egentlig er skrevet for dansk klima. Dette fører til at endel av de omtalte klematis ikke lar seg dyrke i Norge. Dette er oppgitt på de sortene det gjelder, men det hadde vært å foretrekke om man i den norske utgaven hadde byttet ut de mindre herdige med noen av de mange svært hardføre klematis som finnes.

Jeg er også litt missfornøyd med hvordan utvalget er presentert. Klematisen er satt opp alfabetisk og det er jo greit om du har en klematis og du vil slå opp fakta på den, men jeg hadde foretrekket om klematisen heller var systematisert etter beskjæringsgrupper, og så brukt et registeret for å finne igjen planter basert på navn. Eventuelt (eller i tillegg) kunne det vært lister over klematis med bestemte egenskaper og med henvisning til hvilken side de sto omtalt på. Slike egenskaper kunne vært herdighet, høyde, beskjæringsgruppe, farger, blomsterform og duft.

Oppsumering:
Boken er god. Jeg er sjarmert av at den får alt til å virke så greit, her er lite fuss og et enkelt språk. Ypperlig for å slå opp når du har en sykdom, og god som inspirasjonskilde for nye planter, (selv om den i mine øyne kunne vært bedre på akkurat det). Alt i alt en bok det er verdt å vurdere om du er interessert i Klematis. Du får boken (i skrivende stund) rimeligst hos Capris, hvor den koster kr 242.

Her finner du mer om klematis:
* Klematis.org: Flott norsk nettside om klematis
* Bogrønt Rom: Har i mange år satset sterkt på Klematis. Stort utvalg og sender til hele landet.
* Hesleberg gartner: Flott utvalg på klematis til hyggelig pris, ligger i Asker.
* Clematis Danmark: Forfatterens nettside
* British Clematis society:
* University of Hull sin klematisside.
* An Illustrated Encyclopedia of Clematis Mary Toomey. Engelsk klematisbibel.

Jeg har fått boken som anmeldereksemplar fra forlaget.
Bildene er av ‘Multi Blue‘ (øverst) og en ukjent alpina (nederst)
Bloggposten er oppdatert etter tips i kommentarfelt fra Maria/Strandhuset

Del

I fjor fikk klematien klatre i et tre, det håper den å få lov til snart igjen..

Jeg har lenge drømt om å fylle hagen med klatreplanter, og denne sommeren får vi endelig realisert de nye bedene slik at det blir mulig :) En av de mange plantene jeg da skal fylle betongmurer og gjerder med er klematis, og noen av de skal være alpeklematis.

Alpeklematis, Clematis alpina, er en plante som omtrent passer til alt og alle. Den er herdig helt til H7 (det vil si det aller meste av landet), den tåler både å stå i skygge og i sol, den vokser villig og trenger kun beskjæring når den blir for voldsom/blomstene har kommet for høyt opp. Alpina har klokkeformede blomster som er relativt små og kan bli mange meter lang, godt egnet til å klatre i trær. I mine øyne så er det beste med den at den blomstrer så tidlig, jeg kommer ikke på andre klatreplanter som kan blomstre allerede nå, og i tillegg kan den gi bonusblomstring på sensommer/høst.

Jeg har allerede en alpeklematis. Har hatt den i tre-fire år, men stakkaren har aldri fått videre god plassering og stell og akkurat nå ligger han i en kveil oppe i ventebedet. Der leker han bunndekker, men blomstene er jo like fine lell da, og han gleder seg veldig til å omsider få innta sin rettmessige jobb som hagens vårstjerne ;)

Les mer:
* Klematis.org Yppelig klematisnettside
* Se rosebue med to slag alpeklematis hos Edgars hage
* Klematisblomstring hos Koselig Koselig
* Bokanmeldelse av boken Klematis. Nederst i omtalen finner du flere klematislenker, bla til gode butikker.

- Har du alpinaklematis i hagen? Anbefaler du den videre? Bilder å vise frem (lenke til)? Bruk kommentarfeltet!

Del

Jammen stakk ikke sola seg frem fra skydekket alikevell, og som et brudd i en dag fylt med hageplanlegging så stakk jeg nesa ut for å finne noe å dele med dere :)

Resultatet av jakten var en visshet om at det nå så absolutt er jungel i ventebedet, mon om det virkelig kan stå sånn til vi får den nye jorda i bedene. Og så fant jeg en ukjent beskjeden liten klematis som ikke var videre fotogen der nede i mørket av moseskogen.

Men jeg så potensialet hennes, og i løpet av få minutter var hun forandret til en supermodell! (husk, om du klikker blir bildene større)

Del

Besøkte hagevenn i helgen, og der fant jeg denne rariteten. En klatrende hjelm med en nydelig rødvinsfarge.

Jeg har bildegooglet og føler meg ganske sikker på at dette er Aconitum hemsleyanum, ‘Red Wine’. Den skal være frøekte (dvs at frø fra planten gir like planter som moren). Den blomstrer august-september (oktober) og blir 200-250 cm høy. Ser ut til å ha god herdighet, Jolima på Hagegal rapporterer at den greier seg fint «nord for polarsirkel». Kan stå i både sol og halvskygge.

Gjorde et raskt søk i noen frøbutikker for å ha tips til dere om hvor kjøpe, men fant ikke noen der jeg tittet. Men siden den er frøekte så kan man altså så frø man sanker selv, om du kjenner noen som har den. (Om noen lesere har frø og vil bytte med andre så si i fra så formidler jeg kontakt).

Del

Klematis er en klatreplante som kommer i en hel masse ulike varianter. Noen har store blomster, andre har små slik som ‘Paul Farges’, som også kalles Summer Snow. Paul er villig og kan vokse over store deler av landet (herdighetssone H6). Er regnet som en voksevillig klematis, blir gjerne 4-5 meter, men kan strekke seg lengre. Den tilhører beskjæringsgruppe tre, det vil si at den skal beskjæres på våren. Du kan lese mer om ‘Paul Farges’ hos Clematis i Norge

Jeg liker veldig godt at den har små blomster i store mengder, det blir så lett og ledig. Spesielt vellykket er det når grenene legger seg over rekkverket og strekker blomstene opp i profil. Faktisk angrer jeg litt på plasseringen, jeg skulle ønske jeg satt den nær sittegruppen i stedet, det ville vært så vakkert å ha den som sky i bakgrunnen av hagemøblene.

Jeg har hatt Paul i en par år faktisk, men stakkaren var en av plantene som ble kjøpt på salg og satt (i potta! anbefales ikke) i ventebed i skogen, og ble stående litt lengre enn planlagt…. Men, i våres fikk mannen viklet han frem fra gjemmene og plantet ved gjerdet i bedet fremfor terrassen. Og der ser det da ut til at han stortrives! Så blir det spennende å se hvordan den takler vinteren, vi har dårlig erfaring med klematis i nærheten av de murene, men har plantet et stykke inn og håper det går bra. Så gleder jeg meg til neste år, for med litt etablering på baken så håper jeg han vil klatre langt bortover gjerdet, og kaste seg ned og kle den høye muren :)

Del

Jeg er svak for klatreplanter. Det er rett og slett en fryd å få kledd vegger og trestammer og kjedelige busker med farger og liv og variasjon. Susanne med det sorte øye, thunbergia alata, er en av de vanligere sommerblomstklatrerene. Du kan så henne selv, eller kjøpe ferdige planter. Vanligest i salg som hvit eller gul-orange, men om du kjøper frø så finnes den også i noen ymse mørkere orange og røde fargetoner.

- Jeg synes Susanne er nett og vakker, hva synes du?

Del

Den aller vakreste klatreplanten

The post Blåregn! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Vidunderlige kaskader i delikat hvitt

The post Den hvite blåregnen! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Nå er den fantastisk, min kjære ‘Lykkefund’ :)
Både mennesker og humler flokker seg rundt den, det er alles favoritt, ja med unntak av ekorna da, som liker å løpe på håndløperen og vel synes rosen er litt i veien ;)

‘Lykkefund’ er en slyng/klatrerose. Når den har etablert seg så lager den laaange årsskudd (på det meste er de 4 meter), og dermed er den genial mot gjerder eller over pergolaer. Særdeles kraftig vekst og finest når den får utfolde seg i fri form, så ikke rosen om du skal ha en pyntlig sak opp en liten rosebue.

Har kremhvite halvfylte blomster, med noe duft, og de kommer i mengder, alle nesten samtidig, slik at blomstringen blir kort og kraftfull. Danner nyper på høsten.

Herdigheten er satt til H4, les om herdighetssoner her.

Rosen plages lite med sykdom, og går for å være grei å ha med å gjøre. Min brukte vel en par år på å etablere seg, og eksploderte så i en sky som dette :) Beskjæres med foryngelsesbeskjæring, dvs at du tar ut grener du ønsker å fjerne helt ned til bakken, og lar resten stå urørt utover å fjerne eventuelle tilbakefryste.

‘Lykkefund’ er en ganske vanlig rose som en bør få fatt i på de fleste hagesenter. Kanskje utsolgt nå, men spør, og prøv eventuelt igjen til våren. Og du, om du liker ‘Lykkefund’ så tenker jeg du vil like ‘Bobbie James’ også, de ligner mye på hverandre! Eller Rosa Helenae hybrida, som jeg tror er et lite hakk mer herdig enn Lykkefund, og har enklere blomster.

Og ja, som nevnt innledningsvis, Lykkefund er høyt elsket blant humlene :) Selvfølgelig, for humla har svært god smak på blomster og liker godt å besøke roser, så lenge disse ikke har flere kronblader enn at humlene kommer ned til pollen og nektar. Så enkle og doble roser er flott, fylte roser er uinteressant, for en humle.

The post Lykkefund – hagens blomsterbombe appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Jeg har noen lilla pasjonsblomstrer bortover rekkverket foran sofagruppa, og oboy, det der var virkelig ett av de beste valgene jeg har gjort i år! Det gir meg et vakkert blomstrende slør uten å tette igjen.

Pasjonsblomstene (det finnes flere ulike arter) er klatreplanter, med store intrikate blomster. De jeg har på rekkverket heter Passiflora × violacea, og har lilla blomster og lilla knopper og mørkt bladverk.

Jeg er glad i å bruke pasjonsblomster i hagen av fem grunner:
– Vakre blomster
– Flotte store knopper som bidrar med dekorfaktor, spesielt denne, den har tydelig lilla knopper
– Pent bladverk
– Planten vokser masse, men på en ganske sivilisert måte.
– Den er vakker gjennom hele sesongen og blomstrer helt til første frostnatt (og da må den inn). Dette kan sikkert variere på artene da, men de jeg har hatt før  (veit ikke navn) har i alle fall vært fine lenge. Passiflora × violacea er ny av året, så her blir det spennende å se.

Og ja. Pasjonsblomsten har også en ulemper.
Den er ikke tøff nok til å overvintre ute her i Oslo.

Hvordan overvintre pasjonsblomst:
Jeg klipper den først ned. Her foretrekker jeg å være litt hardhendt, og klipper grenene ned til de er mellom 10 og 50 cm. Jeg ser ingen hensikt ved å beholde mer av grenene, den vokser så ivrig at det er bedre å la den få forynge seg.
Jeg spar så pasjonsblomsten ut av krukken den står i ute (den er for stor til å ta inn) og setter i en romslig plastpotte. Og så flytter planten inn på et kaldt rom. I gamlehuset bodde pasjonsblomstene i et uoppvarmet rom i 2. etg, i år skal de få flytte til kjelleren til en venn.

Forme
Vil du ha et fint resultat så må planten gjetes litt. Jeg slurvet litt med dette i sommer. Men, ideelt sett så titter jeg over mine en gang i måneden (litt oftere i starten) og danderer grenene. Er det ikke noe de kan festes til så binder jeg de fast. Men dette er jo ikke noe spesielt, dette gjør jeg (bør jeg gjøre) med alle klatreplanter.

Skaffe seg:
Pasjonsblomst selges både som frø og som ferdige planter. Den er trolig også enkel å stiklingsformere. Plantene kan være ganske dyre om du kjøper de store eksemplar, men som sagt så vokser pasjonsblomster ganske flittig, så om du gir den ett år, kanskje to, med godt stell så har den fort vokst fra liten billigpotte til praktplante.

Funfact: Mange som besøker meg (både her og i gamlehagen) tror pasjonsblomstene mine er klematis. Det sier vel litt om hvor uvanlig folk synes det er å ha den voksende fritt som klatrer slik.

Er du pasjonsblomstfan du også, eller introduserte jeg deg for noe nytt? 

The post Pasjonsblomst, balkongens flotteste klatreplante appeared first on Moseplassen.

Akkurat nå transformerer villvin mang en kjedelig vegg og gjerde til forykende høstfest. Så, jeg har knipset litt i nærområdet mitt, og tenkte å fortelle deg om de tre vanligste villvinene!

De tre artene:
* Den vanligste: Klatrevillvin, Parthenocissus quinquefolia
* Den som ligner på klatrevillvin men ikke har “sugekopper”: Alminnelig villvin, Parthenocissus vitacea (syn inserta)
* Den som har helt andre blader: Rådhusvillvin, Parthenocissus tricuspidata

Stell og stull:
Villvin er veldig lite kravstor. All villvin kan stå både i sol og skygge, men den får uten tvil flottest farger i sol. Tar det den får av jord og fukt, men vil naturligvis gro mer entusiastisk om den får jevnt med vann og næring, enn om den er på slankekur ;)

Jeg finner ikke igjen busk-og-trær boka mi så jeg har ingen sikre kilder på herdighet, men klatrevillvin er svært så tøff og greier H6-H7 (dvs hos de fleste av dere). De andre er noe mindre tøffe, men nøyaktig hva de tåler veit jeg altså ikke, internett er ikke enig med seg selv.

Villvin er løvfellende. De mister bladene på høsten, og skyter på våren fra gamle grener, eller fra bakken. Kan beskjæres når det passer deg best, rett og slett.

Advarsel:
Klatrevillvin og rådhusvillvin har begge imponerende klatreevner. De har klatretråder som kan når de møter fast underlag utvikle noe jeg i mangel av bedre ord vil kalle sugekopper. Disse gjør at planten sitter dønn fast direkte på husveggen. Alminnelig villvin mangler disse.

Det høres jo flott ut med gode klatreegenskaper og planter som kan feste seg selv, ikke sant? Vel. det er også potensielt problematisk. For når villvinen borer seg inn i underlaget for å få feste, så medfører det også potensielt skade på overflaten. Spesielt panel, men også mur kan lide under dette, fordi det fører fukt og frostspreng inn i kledningen.

I tillegg så er villvin en så ivrig klatrer at den gjerne sender grener under panelet, og inn i veggen, og disse grenene presser seg så ut på de minst passende steder.

Så: Ikke la villvin klatre direkte mot en vegg! Vil du den skal dekorere ett hus så la den klatre på et espalie som du holder i god klaring til veggen. Eller la den klatre på et gjerde, eller over en pergola, eller mot fjell, eller opp i ett tre :)

BILDERAS:
Rådhusvillvin først:

For meg ser det ut til at (iallefall i starten) har rådhusvillvin en lysere rødfarge enn hva klatrevillvin får. Spesielt på huset nedenfor (uranienborghjemmet), er fargen helt magisk vakker rosa!

Klatrevillvin:

The post Villvin! Stell og anbefalinger, og anti-anbefalinger… appeared first on Moseplassen.

I dag vil jeg vise deg en japansk tremenning av vår vanlige klatrehortensia. På avstand kan klatrehortensia og japansk klatrehortensia se ganske like ut, men om du ser nøye på blomsten så er det markant forskjell, og enkelte av navnsortene byr på spennende bladverk, og sågar rosa «blomster»!

Fakta om japansk klatrehortensia, Schizophragma hydrangeoides:

• Klatreplante, har samme type gripere (røtter) som klatrehortensia
• Kan bli 12 meter høy, men i Norge er nok halv høyde av det mer sannsynlig.
• Herdighet: Har ikke gode nok kilder til å si for sikkert. Internett foreslår H3, men jeg lurer på om det kan være litt mer. Har du erfaring? Del!
• Blomstrer i juli (juni)
• Blomstene sitter i store skjermer og har høyblad som blikkfang. Men til forskjell fra klatrehortensiaene så er høybladet kun ett blad, ikke en «blomst».
• Foretrekker sur jord, liker ikke å tørke, og vil ha løs humusrik jord.

Navnenerding:

Japansk klatrehortensia/ slynghortensias botaniske navn er Schizophragma hydrangeoides. Og ja, her må jeg få lov å nerde litt på navnet. Du ser der det står hydrangeoides? Det betyr faktisk «hortensialignende»! Dette er jo ikke en hortensia, men den ligner såpass at det ble inkludert i navnsettingen. Såda veit du det, når du ser -oides i de botaniske navnene betyr det «ligner».

Engelsk navn er Japanese hydrangea vine. På svensk heter den skenhortensia, og på dansk har jeg ikke funnet noe navn.

Navnsorter og utseende:

Jeg har navnsorten ‘Moonlight’ og det er den som er avbildet her (med unntak av ett av ‘Rose Sensation’). Moonlight har hvite blomster og pene sølvtegninger på bladene, og beskrives en par steder som mer villig enn den rene arten. Det finnes flere andre navnsorter også: ‘Roseum’, ‘Strawberry leaf’ og ‘Platt Dwarf’, mf . Hagebloggen The Plant Hunter har bilde og beskrivelse på noen av de, sjekk den ut!

Hvordan dyrke japansk klatrehortensia:

Japansk klatrehortensia vokser naturlig i skogene i Japan. Der er den vant til at det er delvis skygge på nedre del av kroppen og sol i håret, og det er slik den foretrekker å ha det også i våre hager. Den liker nemlig ikke å tørke ut, så da kommer litt skygge godt med til den er klar for verden. Ellers foretrekker den altså sur jord (min står dog i vanlig jord fordi jeg ikke oppdaget surjordsønsket før jeg gjorde reseach for bloggposten). Den er visst ikke så glad i vind.

NB: Japansk klatrehortensia bruker tid på å etablere seg, flere år, men når den så har falt til ro og fått utviklet ett godt rotnett så vil den kunne legge på seg en meter i året. Det kan lønne seg å kjøpe et stort eksemplar, ellers kan det ta ulidelig lang tid før det blir fart på sakene.

Kan japansk slynghortensia bo i krukke?

Jeg har min plante i krukke, det anbefaler jeg ikke egentlig.. Delvis fordi den ikke liker å tørke og ikke liker vind, og delvis fordi den i teorien ikke er herdig nok til å takle krukke i Oslo. For å kompensere for utfordringene så står den på skyggesiden av huset, og jeg er flittig med vanningen. Men ja, min japanske klatrehortensia greide seg faktisk ute gjennom en hard vinter, så blir det spennende å se om det går bra i årene fremover. (Den må snart få en større krukke da).

Hvor skaffe japansk slynghortensia…

Ja, det var det da.. Dette er ikke akkurat en vanlig klatreplante, så har du lyst på denne så må du på et hagesenter som satser på utvalg. Jeg kjøpte min i fjor på Vegge gård (gartneri nær Horten, de har litt utvalg i år også). Faktisk så kjøpte jeg en ‘Moonlight’ og en ‘Roseum’ for maaange år siden på Ramme gård også, av Tommy, men de var bitte små og ville aldri vokse så de ble igjen i gamlehagen.

Humlefavoritt!

Yes. I likhet med klatrehortensia så er japansk klatrehortensia en superbra pollinatorplante. Her virkelig summer det på balkongen for tiden :D Se gjerne video på Instagram!

Håper denne nyheten falt i smak, og om du vil lese mer om tremenningen eller om pollinatorvennlige busker så finner du det nedenfor:

Klatrehortensia – genial både i sol og skygge

20 tidligblomstrende busker til glede for deg og humla!

Denne bloggposten Japansk klatrehortensia. En lekker ny klatreplante! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Reklame

Se for deg drømmehagen/balkongen din. Er det en oase hvor blomster og blader omslutter deg, eller en åpen flate? Det er det første ja? Tenkt jeg det ikke ;)

Denne måneden er jeg betalt gjesteblogger for Plantasjens hageblogg Leve med planter. Forrige uke skrev jeg om hvordan man kan pynte opp rundt inngangspartiet, og der var ett av triksene å sørge for at plantene ble løftet opp og ikke bare sto beskjedent nede ved føttene dine. Der brukte jeg blant annet hengende krukker, men det er enda mer effektivt å bruke planter som skaper høyden av seg selv.

Så i dag vil jeg inspirere deg til å skape en hage som omslutter deg, til å lage blomstrende høydepunkt rett og slett :)

Du kan oppnå dette ved å plante:
– Blomstrende trær
– Blomstrende busker
– Høye stauder og sommerblomster
– Klatreplanter

Klatreplantene gir mest effekt med minimal innsats. Kjøp en klematis og la den klatre på gjerdet eller ett klatrestativ på husveggen. Det tar vanligvis ett par år før planten får etablert røttene, men så belønner den deg årlig med overdådige blomstrende vegger. Klematis finnes i de fleste farger og kan dyrkes i hele landet, og noen arter kan trives i skygge. Feks alpina-klematis, den er herdig til H7 og trives like godt i sol og skygge.  Bildet her viser ‘Paul Farges’ som  er svært voksevillig og får mange små blomster fra høysommer og utover høst. Les mer om ‘Paul Farges’ her.

Har du lyst på noe som er fint allerede i år så kan du så erteblomster. Bor du i de varmeste delene av landet kan du så ute nå, og for resten av oss så lønner det seg å plante de i potter inne så lenge. Om du husker på å vanne de, gi gjødsel og plukke blomster slik at de ikke setter frø så får du velduftende blomstring sommeren gjennom. Det funker finfint å ha erteblomster i krukke, men krukken må være romslig ellers tørker de ut og blir sjuke med minimal blomstring. Og så må du huske noe de kan klatre på, enten du kjøper et klatrestativ eller lager det av lange grener du stikker ned i potten. Bønner er en annen finklatrer du kan så. Frodig og grønn, litt blomstring, og gleden over å høste spiselige godsaker gjennom sensommer og høst.

Og om du heller vil ha ferdige planter så finner du faktisk min favorittklatrer blodbegeret på Plantasjen nå!

Du kan skape høyder i hagen med stauder og sommerblomster også. Solsikker for eksempel! Så de nå og lag et spennende punkt i bedet, eller en vegg/hekk langs tomten.

Av høye stauder så er både frøstjerner og flekkhjortetrøst blant mine favoritter. Det er ikke sikkert de har kommet til salgs allerede, men smør deg med tålmodighet så dukker de opp!

Blomstrende busker er et must! Velg en som passer din hage i farge og form, og husk å beskjære busken av og til slik at de holder seg unge og blomsterrike. Klatreroser er jo både busk og klatrer, og det er lite som setter mer stemning i hagen enn de!

Bildet over viser en rhododendron. Den er en av mange som i tillegg til å være vakre også er nyttige for de viktige pollinatorene. La deg inspirere til å plante busker som humlene digger, her finner du 20 slike.

Prydkirsebær, prydepler og alle frukttrærne er vidunderlige innslag i hagen. De blomstrer ikke så lenge, men i blomstringen er de overveldende. Det er noe magisk med å gå inn under blomstrende vårtrær, la kroner av kronblader omslutte deg. Og du trenger ikke en gigantisk hage for å ha ett tre. Trær på tre til fem meter kan få innpass mange steder. Vi må bare slutte å være så manisk redd for litt skygge ;) Har du stor hage, veldig god tid og bor i de varmere delene av landet så kan du jo satse på et magnoliatak ala det i første bildet, men det er akkurat like fint å ligge på ryggen under ett tre meter høyt tre også ;)

Du finner mer hageinspirasjon hos plantasjens Leve med planter!

Denne bloggposten Hvordan få en hage hvor blomstene omslutter deg ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg er svært glad i denne klematisen! Summer snow kalles også ‘Paul Farges’ og er en unik, men ganske vanlig klematis. Voksevillig, og med mengder av små blomster så passer den udmerket på gjerder og oppetter vegger. Nett og voldsom på en gang. Her er den i ferd med å myke opp gjerdet. Flott nå, men den er akkurat i starten av blomstringen og jeg regner med at den er enda flottere om en måned, for såpass lenge regner jeg med at den blomstrer. Minst :)

Les mer om Summer snow her.

Denne bloggposten Sky av hvite blomster på gjerdet ble først vist på Moseplassen Moseplassen.